Metodikk

FREMMEDVANNSØK

Fremmedvannssøk ved bruk av mengdemåling er en overordnet og kvantitativ metode for å identifisere, analysere og prioritere utfordringer i spillvannsnettet. Metoden gir et faktabasert grunnlag for prioritering av tiltak, dimensjonering av anlegg og dokumentasjon av effekt. Hovedformålet er å etablere et pålitelig beslutningsgrunnlag for reduksjon av fremmedvann.

Formål og overordnet prinsipp

Formålet med fremmedvannssøk er å fremskaffe måledata som gir grunnlag for prioritering, dimensjonering og dokumentasjon. Fremmedvannssøk handler om å forstå hvilke vannkilder som belaster systemet, og hvordan disse opptrer hydraulisk. Metoden gir et faktabasert beslutningsgrunnlag for tiltak og investeringer.

Mengdemåling er en overordnet metode for å identifisere og prioritere områder med fremmedvann før mer detaljerte undersøkelser gjennomføres.

Vanlige supplerende metoder er:

  • TV-inspeksjon
  • Røykprøving
  • Fargetesting
  • Temperaturmåling (optisk temperaturstreng)
  • Kartlegging av hydraulisk belastning
Modell som viser flytdiagram for beslutningsgrunnlag vedrørende fremmedvannssøk

Hva er fremmedvann?

Fremmedvann er alt vann i spillvannsnettet som ikke stammer fra husholdnings- eller næringsmessig avløp. Det deles i to hovedtyper:

Infiltrasjon (grunnvann)
Vann som trenger inn gjennom utette rør, kummer og tilkoblinger. Gir stabil grunnbelastning og ofte høy nattvannføring.

Innlekking (overvann)
Vann som tilføres raskt ved nedbør via feilkoblinger eller avrenning. Gir spissbelastninger og rask respons.

Graf som viser indirekte nedbørsbetinget fremmedvann

Indirekte vs direkte nedbørsbetinget

Omfang og konsekvenser

I eldre ledningsnett kan fremmedvann utgjøre:

  • 40–70 %
  • i enkelte tilfeller over 80 %

Dette medfører:

Hydrauliske konsekvenser

  • økt overløp
  • redusert kapasitet
  • høy belastning på pumpestasjoner

Økonomiske konsekvenser

  • unødvendig rensing
  • økte driftskostnader
  • behov for tidligere kapasitetsutvidelse

Hva gir målingene innsikt i?

Mengdemåling gir oversikt over:

  • maksimal vannføring (Qmaks)
  • gjennomsnittlig døgnvannføring
  • nattminimum
  • regnindusert tilrenning

Dette brukes til å vurdere:

  • kapasitetsproblemer
  • overløpsfrekvens
  • belastning på pumpestasjoner og renseanlegg
  • fremmedvannsandel

Ved å sammenligne forventet og målt vannføring kan fremmedvann beregnes i:

  • m³/døgn
  • l/s
  • prosent

Prinsipp og datagrunnlag

Analysen bygger på en vannbalanse:

Målt vannføring = spillvann + fremmedvann

Avvik mellom målt og forventet vannføring indikerer fremmedvann.

Datagrunnlag:

  • kontinuerlig mengdemåling
  • nedbørdata
  • PE eller vannforbruk
  • driftshendelser
  • eventuelt grunnvann

Måleoppløsning:
1–5 minutter ved detaljerte analyser

Analysemetodikk

Analysen består av tre deler:

Fastsettelse av spillvann
Basert på:

  • 140–180 l/PE/døgn
  • eller faktiske vannforbruksdata

Tørrværsanalyse

  • døgnkurver
  • nattminimum (02–05)
  • identifisering av infiltrasjon

Industrielt påslipp kan påvirke resultatene og må vurderes.

Regnresponsanalyse

  • tidsforsinkelse
  • stigningstakt (ΔQ/Δt)
  • avrenningsvolum
  • avklingingstid

Tolkning:

  • rask respons → feilkoblinger
  • forsinket respons → drensinnlekking
  • langvarig nivå → grunnvann
Graf som viser nedbør vs vannføring

Nedbør vs vannføring

Beregning og vurdering

Fremmedvann beregnes som differansen mellom målt og forventet spillvann.

Kan uttrykkes som:

  • m³ per døgn
  • m³ per hendelse
  • årsvolum

Fremmedvannsandel:

  • <30 % → godt system
  • 30–50 % → moderat problem

50 % → betydelig problem

70 % → alvorlig

I praksis brukes også:

  • l/s per km ledning
  • l/døgn per PE

Hydraulisk analyse og sonearbeid

Mengdemåling gir grunnlag for:

  • dimensjonering
  • kapasitetsutnyttelse
  • overløpsrisiko
  • belastning på pumpestasjoner

Ved flere målepunkter brukes soneanalyse for å:

  • isolere delområder
  • identifisere problemstrekninger
  • prioritere tiltak

Ved behov gjennomføres:

  • trinnvis innsnevring
  • flytting av målepunkter
  • oppdeling av soner

Gjennomføring og videre arbeid

Gjennomføring:

  • soneinndeling
  • installasjon av målere
  • måling over tid (tørrvær + nedbør)
  • analyse og tolkning

Usikkerhetsmomenter:

  • feil i PE
  • sesongvariasjoner
  • industrielt påslipp
  • måleusikkerhet

Videre undersøkelser:

  • TV-inspeksjon
  • røykprøving
  • fargetesting
  • kontroll av kummer

Dokumentasjon:
Resultater presenteres som:

  • døgnkurver
  • tørrværsprofiler
  • nedbørsrespons
  • fremmedvannsandel

Dette danner grunnlag for:

  • rehabilitering
  • separering
  • tetting
  • prioritering av investeringer